Airomir

Forsiktighetsregler

Skal brukes med forsiktighet ved tyreotoksikose, hypertensjon eller hjerteinsuffisiens. Doseendring: Dose og doseringshyppighet bør bare økes i samråd med lege, da overdosering kan være assosiert med bivirkninger. Hjertesykdom: Kardiovaskulære effekter kan oppstå ved bruk av sympatomimetiske legemidler, inkl. salbutamol. Det er holdepunkter for at salbutamol er assosiert med sjeldne tilfeller av myokardiskemi. Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmi eller alvorlig hjertesvikt) bør instrueres om å oppsøke medisinsk hjelp ved brystsmerter eller andre symptomer på forverring av hjertesykdom. Særlig oppmerksomhet anbefales ved vurdering av symptomer som dyspné og brystsmerter, ettersom disse kan ha enten respiratorisk eller kardial opprinnelse. Hypokalemi: Potensielt alvorlig hypokalemi kan opptre ved β₂-agonistbehandling, i hovedsak etter bruk av forstøvervæske. Samtidig behandling med xantinderivater, steroider eller diuretika, samt hypoksi, kan forverre en ev. hypokalemi. I slike tilfeller bør serumkaliumnivået følges. Metabolsk forandring: β₂-agonister kan indusere reversibel metabolsk forandring, f.eks. økt blodsukkernivå. Diabetikere kan være ute av stand til å kompensere for endringen, og utvikling av ketoacidose er rapportert. Samtidig bruk av kortikosteroider kan forverre denne effekten. Overforbruk: Overforbruk kan maskere utvikling av den underliggende sykdommen, og bidra til forverret astmakontroll og økt risiko for alvorlig forverring og dødelighet. Ved bruk >2 ganger pr. uke etter behov (ikke inkl. profylaktisk før trening) skal pasienten reevalueres (dvs. symptomer på dagtid, nattoppvåkning og aktivitetsbegrensning pga. astma) for riktig behandlingsjustering, pga. fare for overforbruk. Forverring: Ved regelmessig forskrivning av antiinflammatorisk behandling (f.eks. inhalasjonskortikosteroider) skal pasienten rådes til å fortsette selv om symptomene reduseres. Økende bruk av korttidsvirkende bronkodilatatorer, spesielt β₂-agonister for symptomlindring, indikerer forverret astmakontroll, og medisinsk hjelp bør søkes snarest og behandlingsplanen revurderes. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende, og oppstart​/​økning av kortikosteroidbehandling bør vurderes. Dersom en tidligere effektiv dose ikke lenger gir rask lindring med en varighet på ≥3 timer, bør pasienten rådes til å umiddelbart søke medisinsk råd slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Manglende respons på salbutamolbehandling kan signalisere akutt behov for annen behandling. Inhalatoren inneholder salbutamol til 200 inhalasjoner. Etter 200 inhalasjoner kan inhalatoren fortsette å spraye, men uten forskrevet salbutamoldose. Metoder som risting, veiing eller nedsenking av inhalatorer i vann er ikke nøyaktige for å fastslå om inhalatoren er tom, og de anbefales ikke. Tilfeller av alvorlige astmaforverringer er rapportert. Å føre en oversikt over antall inhalasjoner som er gitt kan vurderes. Det anbefales å ha en ekstra inhalator tilgjengelig, og å holde oversikt over hver inhalator separat. Paradoksal bronkospasme: Paradoksal bronkospasme kan oppstå som en umiddelbar økning i hvesing etter inntak. Dette bør behandles umiddelbart med en alternativ legemiddelform eller en annen hurtigvirkende inhalasjonsbronkodilatator, dersom tilgjengelig. Preparatet skal øyeblikkelig seponeres og om nødvendig en annen hurtigvirkende bronkodilatator startes for videre bruk. Hjelpestoffer: Inneholder 4,33 mg etanol pr. dose. Alkoholmengden er lav og vil ikke gi merkbare effekter. Bilkjøring og bruk av maskiner: Antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.