SMELTETABLETTER 0,25 mg og 1 mg: Hver smeltetablett inneh.: Enalaprilmaleat 0,25 mg, resp. 1 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 1 mg: Gult jernoksid (E 172).
Dosering
Behandling skal startes og overvåkes av lege med erfaring i behandling av barn og ungdom med hjertesvikt.- Nedsatt leverfunksjon: Ingen data. Dosejustering anses ikke som nødvendig, men behandlingen skal overvåkes tett. Det anbefales ikke å behandle barn <1 måned med nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Spesielle forsiktighetsregler skal følges hos barn med nedsatt nyrefunksjon:
Dosen skal økes til høyest mulige tolererte dose, avhengig av effekt. Avhengig av pasientens kliniske tilstand skal kreatinin- og kaliumkonsentrasjonen sjekkes innen 2 uker etter behandlingsoppstart, og deretter minst 1 gang årlig. Barn <30 dager: Behandling av spedbarn <30 dager skal kun utføres under streng overvåkning (inkl. blodtrykk, serumkaliumnivå og nyrefunksjon).
Glomerulær filtrasjonshastighet (GFR)
Forsiktighetsregel
<30 ml/minutt/1,73 m2
Kontraindisert.
≥50 ml/minutt/1,73 m2
Dosejustering kreves ikke.
≥30-<50 ml/minutt/1,73 m2
Start med 50% av enkeltdosen og gi dosen med 12 timers intervaller.
Ved dialyse
Start med 25% av normal enkeltdose og gi dosen med 12 timers intervaller.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre ACE-hemmere. Historikk med angioødem forbundet med tidligere behandling med ACE-hemming. Arvelig eller idiopatisk angioødem. 2. og 3. trimester av graviditet. Samtidig bruk med legemidler som inneholder aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2). Samtidig bruk med sakubitril/valsartan pga. økt risiko for angioødem; behandling med enalapril skal ikke initieres før 36 timer etter siste dose med sakubitril/valsartan. Nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).Forsiktighetsregler
Bruk anbefales ikke hos barn med andre indikasjoner enn hjertesvikt. Forsiktighet tilrådes hos barn <1 måned, da de kan være følsomme for legemidlet, få data, se Dosering. Elektrolytter og ethvert tegn på bivirkninger skal overvåkes tett. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Symptomatisk hypotensjon: Hos pasienter med hjertesvikt, med eller uten tilknyttet nyreinsuffisiens, er symptomatisk hypotensjon sett. Dette er mest sannsynlig ved alvorlige grader av hjertesvikt, hos pasienter som bruker høye doser loop-diuretika, ved hyponatremi eller funksjonelt nedsatt nyrefunksjon. Disse pasientene skal følges opp tett hver gang enalapril og/eller diuretika justeres. Lignende hensyn kan gjelde for pasienter med iskemisk hjerte- eller cerebrovaskulær sykdom, der et for stort blodtrykksfall kan gi hjerteinfarkt eller cerebrovaskulær hendelse. Hos noen pasienter med hjertesvikt, som har normalt eller lavt blodtrykk, kan blodtrykket bli ytterligere senket med enalapril. Denne effekten kan forventes og er vanligvis ikke grunn til å stoppe behandlingen. Hvis symptomatisk hypotensjon utvikles, kan dosereduksjon og/eller seponering av diuretika og/eller enalapril være nødvendig. Ved hypotensjon skal pasienten legges i ryggleie og skal, om nødvendig, gis en i.v. infusjon med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. En forbigående hypotensiv reaksjon er ikke en kontraindikasjon for ytterligere doser, som vanligvis kan gis uten problemer så snart blodtrykket har økt etter volumekspansjon. Aorta- eller mitralklaffstenose/hypertrofisk kardiomyopati: ACE-hemmere skal gis med forsiktighet hos pasienter hvor passasjen fra venstre ventrikkel er obstruert, og unngås ved kardiogent sjokk og signifikant hemodynamisk obstruksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Nyresvikt er sett, primært hos pasienter med alvorlig hjertesvikt eller underliggende nyresykdom, inkl. nyrearteriestenose. Er vanligvis reversibelt forutsatt at det oppdages raskt og behandles riktig. Ved samtidig bruk av et diuretikum er økt karbamid i blod og kreatinin sett hos noen hypertensive pasienter uten åpenbar preeksisterende nyresykdom. Dosereduksjon og/eller seponering av diuretikum og/eller enalapril kan være nødvendig, se Dosering. Underliggende stenose i nyrearterien skal vurderes, se Renovaskulær hypertensjon. Renovaskulær hypertensjon: Ved bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en alenefungerende nyre, kan behandlingen gi økt risiko for hypertensjon og nyreinsuffisiens. Tap av nyrefunksjonen kan oppstå ved bare små endringer i serumkreatinin. Hos disse pasientene skal behandling igangsettes under tett medisinsk tilsyn med lave doser, nøye titrering, samt overvåkning av nyrefunksjon. Nyretransplantasjon: Ingen erfaring, behandling anbefales derfor ikke. Leversvikt: ACE-hemmere er i sjeldne tilfeller assosiert med et syndrom som starter med kolestatisk gulsott eller hepatitt, og utvikler seg til plutselig og alvorlig levernekrose og (noen ganger) død. Pasienter som utvikler gulsott eller markant økning i leverenzymer, skal seponere enalapril og få egnet medisinsk oppfølging. Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni/agranulocytose, trombocytopeni og anemi er sett. Enalapril skal brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter med vaskulær kollagensykdom, ved behandling med immunsuppressiver, allopurinol eller prokainamid, eller en kombinasjon av disse faktorene, særlig ved eksisterende nedsatt nyrefunksjon. Noen av disse pasientene utviklet alvorlige infeksjoner som i noen få tilfeller ikke responderte på intensiv antibiotikabehandling. Regelmessig monitorering av hvite blodceller anbefales og pasienten må oppfordres til å rapportere alle tegn på infeksjon. Overfølsomhet/angioødem: Angioødem i ansikt, ekstremiteter, lepper, tungen, glottis og/eller strupehodet er sett under behandling, og krever øyeblikkelig seponering og relevant overvåkning til pasienten er helt symptomfri. Selv i tilfeller der hevelse i tungen er involvert, uten lungesvikt, kan pasienter trenge forlenget observasjon ettersom behandling med antihistaminer og kortikosteroider kanskje ikke er tilstrekkelig. I svært sjeldne tilfeller er dødsfall sett pga. angioødem forbundet med ødem i strupehodet eller tungen. Ved affeksjon av tunge, glottis eller strupehodet, som med stor sannsynlighet vil gi luftveisobstruksjon (særlig ved luftveiskirurgi i anamnesen), skal egnet behandling iverksettes omgående. Dette kan inkludere s.c. injeksjon av adrenalinoppløsning 1:1000 (0,3-0,5 ml) og/eller tiltak for å sikre åpne luftveier. Pasienter med angioødem i anamnesen kan ha økt risiko for angioødem ved bruk av ACE-hemmer. Samtidig bruk med andre legemidler: Se Kontraindikasjoner og Interaksjoner. Anafylaktoide reaksjoner ved desensibilisering med insektgift (hymenoptera): Livstruende anafylaktiske reaksjoner er sett ved samtidig behandling med ACE-hemmer i forbindelse med desensibilisering med vepsegift. Dette kan unngås ved å midlertidig seponere ACE-hemmeren før hver desensibilisering. Anafylaktoide reaksjoner under LDL-aferese: Anafylaktiske reaksjoner er sett hos pasienter som gjennomgår LDL-aferese med dekstransulfat ved samtidig behandling med ACE-hemmer. Dette kan unngås ved å midlertidig seponere ACE-hemmer før hver aferese. Hemodialysepasienter: Anafylaktoide reaksjoner er sett hos pasienter som fikk dialyse med membraner med høy fluks (f.eks. AN69) og samtidig ble behandlet med en ACE-hemmer. Hos disse skal en annen type dialysemembran eller en annen klasse antihypertensiver vurderes. Hypoglykemi: Diabetikere, som bruker antidiabetika eller insulin, bør informeres om å være svært oppmerksom på hypoglykemi, særlig den første behandlingsmåneden med kombinert bruk. Hoste: Hoste er sett ved bruk av ACE-hemmere. Vanligvis ikke-produktiv, vedvarende og opphører ved seponering. ACE-hemmerindusert hoste skal tas i betraktning ved differensialdiagnosen for hoste. Kirurgi/anestesi: Enalapril kan blokkere angiotensin II-dannelsen sekundært til kompensatorisk reninfrigjøring, og hypotensjon kan oppstå under større kirurgiske inngrep eller ved anestesi med midler som gir blodtrykkssenkning. Dette kan korrigeres ved økning av plasmavolumet. Hyperkalemi: ACE-hemmere kan forårsake hyperkalemi. Risikofaktorer inkluderer nyreinsuffisiens, forverret nyrefunksjon, alder (>70 år), diabetes mellitus, interkurrente hendelser (særlig dehydrering), akutt hjertedekompensasjon, metabolisk acidose og samtidig bruk av kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, eplerenon, triamteren eller amilorid), kaliumtilskudd eller saltsubstitutter som inneholder kalium; eller bruk av andre legemidler forbundet med økninger i serumkalium (f.eks. heparin, legemidler som inneholder trimetoprim, f.eks. kotrimoksazol). Nyfødte har økt risiko for å utvikle hyperkalemi. Hyperkalemi kan gi alvorlige, noen ganger fatale, arytmier. Graviditet: Er kontraindisert i 2. og 3. trimester, se Graviditet, amming og fertilitet. Etniske forskjeller: ACE-hemmere er tilsynelatende mindre effektive i å senke blodtrykket hos svarte enn hos ikke-svarte, muligens pga. høyere forekomst av tilstander med lavt renin hos den svarte hypertensive populasjonen. Det er sett høyere forekomst av angioødem hos svarte sammenlignet med ikke-svarte. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har en liten påvirkning da svimmelhet og tretthet kan forekomme, som kan påvirke konsentrasjon og koordinasjon.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Aqumeldi, SMELTETABLETTER:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 0,25 mg | 100 stk. (boks) 388060 |
1 412,20 | C | |
| 1 mg | 100 stk. (boks) 382665 |
2 787,80 | C |
Enalapril
Legemidler: Aqumeldi smeltetabletter
Indikasjon: Hypertensjon. Proteinuri ved glomerulær sykdom – hos barn og ungdom (til og med 17 år).
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
20.10.2025
Sist endret: 25.08.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)