INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1400 mg: Hvert hetteglass inneh.: Isatuksimab 1400 mg, argininhydroklorid, histidin, histidinhydrokloridmonohydrat, poloksamer 188, sukrose, vann til injeksjonsvæsker. pH 6,2 og osmolalitet 280-380 mosmol/kg.
KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Isatuksimab 20 mg, sukrose, histidinhydrokloridmonohydrat, histidin, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. pH 6 og osmolalitet 350-400 mosmol/kg.
Indikasjoner
- I kombinasjon med pomalidomid og deksametason for behandling av voksne med tilbakevendende og refraktær myelomatose etter minst 2 tidligere behandlinger, inkl. lenalidomid og proteasomhemmer, og med påvist sykdomsprogresjon ved siste behandling.
- I kombinasjon med karfilzomib og deksametason for behandling av voksne med myelomatose, som har fått minst én tidligere behandling.
- I kombinasjon med bortezomib, lenalidomid og deksametason for behandling av voksne med nydiagnostisert myelomatose hvor autolog stamcelletransplantasjon ikke er aktuelt.
- I kombinasjon med bortezomib, lenalidomid og deksametason til induksjonsbehandling av voksne med nydiagnostisert myelomatose hvor autolog stamcelletransplantasjon er aktuelt.
Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling skal forskrives av spesialist innen maligne sykdommer. I.v. og s.c. isatuksimab skal administreres av helsepersonell. Behandling kan startes med i.v. eller s.c. isatuksimab. Pasienter som allerede får i.v. isatuksimab kan bytte til s.c. administrering når som helst under behandling. S.c. injeksjonsvæske er ikke beregnet til i.v. bruk. Det er viktig å kontrollere hetteglassetikettene for å sikre at riktig formulering (i.v. eller s.c.) og riktig dose gis til pasienten. For andre legemidler som administreres samtidig, henvises det til respektive preparatomtaler.- Deksametason 40 mg (eller 20 mg for pasienter ≥75 år) oralt eller i.v. når gitt sammen med isatuksimab og pomalidomid.
Deksametason 20 mg når gitt sammen med isatuksimab og karfilzomib (i.v. på dager med isatuksimab og/eller karfilzomibinfusjoner, oralt de andre dagene).
Deksametason 20 mg (i.v. på dager med isatuksimabinfusjon og oralt de andre dagene) når gitt sammen med isatuksimab, bortezomib og lenalidomid. - Montelukast 10 mg oralt (eller tilsv.), minimum ved syklus 1.
- Paracetamol 650-1000 mg oralt (eller tilsv.).
- H2-antagonister (ranitidin 50 mg i.v. eller tilsv., f.eks. cimetidin) eller orale protonpumpehemmere (f.eks. omeprazol, esomeprazol).
- Difenhydramin 25-50 mg i.v. eller oralt (eller tilsv. som cetirizin, prometazin, deksklorfeniramin). I.v. administrering foretrekkes ved minst de 4 første infusjonene.
- Deksametason 40 mg (eller 20 mg for pasienter ≥75 år) når gitt sammen med isatuksimab og pomalidomid.
Deksametason 20 mg når gitt sammen med isatuksimab og karfilzomib.
Deksametason 20 mg når gitt sammen med isatuksimab, bortezomib og lenalidomid. - Montelukast 10 mg oralt (eller tilsv.) kun ved syklus 1.
- Paracetamol 650-1000 mg oralt (eller tilsv.).
- Difenhydramin 25-50 mg i.v. eller oralt (eller tilsv., f.eks. cetirizin, prometazin, deksklorfeniramin). I.v. administrering foretrekkes ved minst de 4 første administreringene av s.c. isatuksimab.
Dosejustering ved SAR:
SAR grad 2 eller 3 |
Avbryt administrering og ikke fullfør den. Gi ytterligere medisinering: Difenhydramid 25 mg i.v. (eller tilsv.) og/eller metylprednisolon 100 mg i.v. (eller tilsv.) og/eller annen støttebehandling ved behov. Ved grad 3, vurder å gjenoppta behandling ved neste planlagte administrering. |
Ved 3. forekomst av |
Seponer permanent. |
ISR grad 2 |
Under administrering: Avbryt administrering og gjenoppta behandling kun etter bedring til grad ≤1, med pauser under administreringen (hvis CirCLIQ OBDS benyttes) eller en langsommere administrering (ved manuell injeksjon). Etter administrering: Fortsett behandling etter bedring til grad ≤1. |
ISR grad 3 eller 4 |
Seponer permanent. |
Sykluser |
Tidsplan |
|---|---|
Syklus 1 (28-dagers syklus) |
Dag 1, 8, 15 og 22 (ukentlig) |
Syklus 2 og utover (28-dagers sykluser) |
Dag 1, 15 (annenhver uke) |
Ved kombinasjon med bortezomib, lenalidomid og deksametason for pasienter med nydiagnostisert myelomatose (NDMM) hvor autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) ikke er aktuelt (IMROZ), gis i.v eller s.c. isatuksimab iht. følgende tidsplan:
Sykluser |
Tidsplan |
|---|---|
Syklus 1 (42-dagers syklus) |
Dag 1,8, 15, 22 og 29 |
Syklus 2-4 (42-dagers sykluser) |
Dag 1, 15 og 29 (annenhver uke) |
Syklus 5-17 (28-dagers sykluser) |
Dag 1 og 15 (annenhver uke) |
Syklus 18 og utover (28-dagers sykluser) |
Dag 1 (hver 4. uke) |
Ved kombinasjon med bortezomib, lenalidomid og deksametason for pasienter med NDMM hvor ASCT er aktuelt, gis i.v eller s.c. isatuksimab iht. følgende tidsplan:
Sykluser |
Tidsplan |
|---|---|
Induksjonsbehandling: |
|
Syklus 1 (42-dagers syklus) |
Dag 1,8, 15, 22 og 29 |
Syklus 2-4 (42-dagers sykluser) |
Dag 1, 15 og 29 (annenhver uke) |
Stopp for intensiveringsbehandling (høydose kjemoterapi og ASCT) etterfulgt av standard vedlikeholdsbehandling |
|
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen anbefalt dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon (totalbilirubin >1-1,5 × ULN eller ASAT >ULN). Begrensede/ingen data ved moderat (totalbilirubin >1,5-3 × ULN og enhver ASAT) og alvorlig (totalbilirubin >3 × ULN og enhver ASAT) nedsatt leverfunksjon, men ingen tegn på at dosejustering er nødvendig.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett (GFR ≥60-<90 ml/minutt/1,73 m2) til alvorlig (<30 ml/minutt/1,73 m2) nedsatt nyrefunksjon, inkl. terminal nyresvikt (GFR <15 ml/minutt/1,73 m2).
- Barn og ungdom <18 år: Effekt ikke fastslått.
- Eldre: Ingen anbefalt dosejustering. Begrensede data hos eldre ≥85 år.
|
Fortynnings- |
Start- |
Fravær av |
Gradvis økning |
Maks. hastighet |
|---|---|---|---|---|---|
1. infusjon |
250 ml |
25 ml/time |
i 60 minutter |
25 ml/time |
150 ml/time |
2. infusjon |
250 ml |
50 ml/time |
i 30 minutter |
50 ml/time i |
200 ml/time |
Påfølgende infusjoner |
250 ml |
200 ml/time |
|
|
200 ml/time |
Forsiktighetsregler
Infusjonsreaksjoner (gjelder kun konsentrat til infusjonsvæske 20 mg/ml (i.v. infusjon)): Primært milde eller moderate. De fleste oppstår i løpet av 1. infusjon og bedres samme dag. Vanligste symptomer på infusjonsreaksjon er dyspné, hoste, frysninger og kvalme. De vanligste alvorlige tegn/symptomer er hypertensjon, dyspné og bronkospasme. Alvorlige infusjonsreaksjoner, (inkl. anafylaktisk reaksjon) er sett, inkl. fatale. Se Dosering for premedisinering. Deksametason skal brukes både som premedisinering og antimyelombehandling. Vitale tegn bør kontrolleres hyppig under hele infusjonen. Systemiske reaksjoner ved administrering (SAR) (gjelder kun injeksjonsvæske 1400 mg (s.c. injeksjon)): Er sett, primært feber, dyspné og sinustakykardi. Se Dosering for premedisinering. Deksametason skal brukes både som premedisinering og antimyelombehandling. Nøytropeni: Fullstendig blodcelletelling bør utføres regelmessig under behandling. Pasienter med nøytropeni bør overvåkes for tegn på infeksjon. Bruk av kolonistimulerende faktorer (f.eks. G-CSF) bør vurderes for å redusere risikoen. Ved grad 3/4 nøytropeni, eller febril nøytropeni, og/eller nøytropen infeksjon, bør administrering utsettes eller utelates inntil bedring. Infeksjon: Økt forekomst av infeksjoner, inkl. grad ≥3, primært pneumoni, øvre luftveisinfeksjoner og bronkitt, er sett. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn på infeksjon, og hensiktsmessig standard behandling skal iverksettes. Antibakteriell og antiviral profylakse (som herpes zoster-profylakse), bør vurderes under behandling. Andre primære maligniteter: Pasienten skal vurderes nøye før og under behandling iht. IMWG-retningslinjer mht. utvikling av andre primære maligniteter, og nødvendig behandling iverksettes. Tumorlysesyndrom (TLS): Er sett. Pasienter skal overvåkes nøye og hensiktsmessige forholdsregler tas. Interferens med serologisk testing: Isatuksimab bindes til CD38 på røde blodceller, og kan potensielt gi falske positive reaksjoner i indirekte antiglobulintester (indirekte Coombs test), antistoff-deteksjonstester (screeningtester), antistoff-identifikasjonspaneler og antihumanglobulin (AHG)-krysstester. Interferens med indirekte Coombs test kan vedvare i minst 6 måneder etter siste administrering. Metoder for å redusere interferens inkluderer ditiotreitol (DTT)-behandling av reagensen med røde blodceller for å splitte bindingen av isatuksimab, eller andre lokalt validerte metoder. Ettersom blodtypesystemet Kell også er sensitivt for DTT-behandling, bør Kell-negative enheter bli gitt etter utelukkelse eller identifisering av alloantistoffer vha. DTT-behandlede røde blodceller. For å unngå potensielle problemer med transfusjon av røde blodceller, skal blodtype- og screeningtester utføres før 1. administrering. Fenotyping iht. lokal praksis kan vurderes før behandlingsstart. Dersom behandling har startet, bør blodbanken informeres. Pasienten bør overvåkes for risiko for hemolyse. Ved behov for akutt transfusjon kan det gis ikke-kryssmatchede ABO/Rh-kompatible røde blodceller iht. lokal blodbankpraksis. Interferens med bestemmelse av komplett respons: Isatuksimab er et IgG-kappa monoklonalt antistoff som kan påvises ved både serumprotein-elektroforese (SPE) og immunfikseringsanalyse (IFE) som brukes ved sykdomsovervåkning av endogent M-protein. Denne interferensen kan påvirke nøyaktigheten til bestemmelsen av komplett respons hos enkelte pasienter med IgG-kappa myelomprotein, og kan vare i minst 6 måneder etter siste administrering. Hos pasienter med vedvarende svært god delvis respons, hvor interferens mistenkes, bør en validert isatuksimab-spesifikk IFE-analyse for å skille isatuksimab fra gjenværende endogent M-protein i pasientens serum vurderes, slik at en komplett respons lettere kan fastslås. Opplæringsmateriell: Helsepersonell ved blodbanker/blodtransfusjonssteder skal være kjent med veiledning for sikker håndtering av risiko for interferens med serologisk testing. Pasientkort skal gis til pasienter som de må ha med seg under behandling og minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Kroppsvekt >120 kg ( gjelder kun injeksjonsvæske 1400 mg (s.c. injeksjon)): Risiko for redusert effekt pga. påvirkning på eksponering. Hjelpestoffer: Konsentrat til infusjonsvæske 20 mg/ml (i.v. infusjon): Inneholder polysorbat 80 som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten/moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Utmattelse og svimmelhet er sett, og bør tas i betraktning.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Sarclisa, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 1400 mg | 10 ml (hettegl.) 067073 |
- |
52 690,90 | C |
Sarclisa, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 20 mg/ml | 5 ml (hettegl.) 458904 |
- |
7 908,50 | C |
| 25 ml (hettegl.) 133049 |
- |
39 397,30 | C |
SPC (preparatomtale)
Sarclisa INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1400 mg Sarclisa KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml |
04.06.2026
Sist endret: 14.07.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)