Suprane

Forsiktighetsregler

Malign hypertermi: Hos disponerte individer kan potente inhalasjonsanestetika, som desfluran, utløse malign hypertermi, et klinisk syndrom som kjennetegnes av en hypermetabolsk tilstand i skjelettmuskulaturen, som kan føre til høyt oksygenbehov. Desfluran har vist seg å være mulig utløser av malign hypertermi. Tidlige symptomer er hyperkapni og kan inkludere økt kroppstemperatur, muskelstivhet, takykardi, takypné, cyanose, arytmi og​/​eller ustabilt blodtrykk. Noen av disse uspesifikke symptomene kan også forekomme under lett anestesi; akutt hypoksi, hyperkapni og hypovolemi. Behandling inkluderer seponering av utløsende midler, administrering av i.v. dantrolennatrium samt støttebehandling. Nyresvikt kan opptre senere og urinstrømmen bør overvåkes og om mulig opprettholdes. Desfluran skal ikke brukes ved kjent disposisjon for malign hypertermi. Fatal utgang av malign hypertermi knyttet til desfluran er rapportert. Hyperkalemi: Bruk av inhalasjonsanestetika, inkl. desfluran, er forbundet med sjeldne tilfeller av økt serumkalium, som har medført hjertearytmi, noen fatale, under den postoperative perioden. Pasienter med latente og​/​eller pågående muskeldystrofier, særlig Duchennes muskeldystrofi, ser ut til å være mest utsatt. Samtidig bruk av suksametonium er forbundet med de fleste, men ikke alle, av disse tilfellene. Disse pasientene opplevde også betydelig økte serumverdier av kreatinkinase og, i noen tilfeller, urinendringer forenlige med myoglobinuri. På tross av likheten i sykdomsbildet til malign hypertermi, viste ingen av disse pasientene tegn​/​symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolisme. Tidlig og aggressiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og resistent arytmi anbefales, samt påfølgende utredning mtp. latent nevromuskulær sykdom. Barn og ungdom med bronkial hyperreaktivitet: Bør brukes med forsiktighet hos barn​/​ungdom med astma eller med nylig gjennomgått øvre luftveisinfeksjon pga. risiko for innsnevring og økt motstand i luftveiene. Vedlikehold av anestesi hos ikke-intuberte barn: Pga. få tilgjengelige data er desfluran ikke godkjent til vedlikehold av anestesi hos ikke-intuberte barn. Forsiktighet bør utvises når desfluran brukes til vedlikeholdsanestesi med larynksmaske (LMA), særlig hos barn ≤6 år, pga. økt risiko for respiratoriske bivirkninger som f.eks. hoste og laryngospasme, særlig ved fjerning av masken under dyp anestesi. Obstetrikk: Anbefales ikke til obstetriske prosedyrer pga. begrensede data. Bør ikke brukes hos gravide da preparatet er uterusrelakserende og reduserer uterus-placentablodstrømmen, se Graviditet, amming og fertilitet. QT-forlengelse: Forlenget QT-intervall er rapportert, i sjeldne tilfeller forbundet med torsades de pointes. Forsiktighet bør utvises når desfluran gis til disponerte pasienter (f.eks. de med kongenitalt lang QT-tid-syndrom eller de som bruker QT-forlengende legemidler). Leversykdom: Forstyrrelser i leverfunksjonen, gulsott og fatal levernekrose er rapportert, som kan indikere overfølsomhet. Desfluran kan gi sensitivitetshepatitt hos pasienter tidligere sensibilisert med halogenerte anestetika, noe som i sjeldne tilfeller kan gi leversvikt og levernekrose. Cirrhose, viral hepatitt eller annen eksisterende leversykdom kan være grunner til å velge en annen type anestesimiddel. Økt trykk i cerebrospinalvæsken: Desfluran kan øke trykket i cerebrospinalvæsken når det gis til pasienter med plasskrevende lesjoner. Hos slike pasienter bør desfluran gis i en konsentrasjon på ≤0,8 MAC i sammenheng med barbituratinduksjon og hyperventilasjon (hypokapni) inntil cerebral dekompresjon. Vær nøye med å sikre at det cerebrale perfusjonstrykket opprettholdes. Hjerte-​/​karsykdom: Ved koronar hjertesykdom er det viktig å opprettholde normal hemodynamikk for å unngå myokardiskemi. En rask økning av desflurankonsentrasjon er forbundet med en markert økning i puls, gjennomsnittlig arterielt trykk og sirkulasjon av adrenalin og noradrenalin. Desfluran bør brukes sammen med andre legemidler, helst i.v. opioider og hypnotika. Se også Kontraindikasjoner. Vedlikehold av anestesi: Blodtrykk og hjertefrekvens skal overvåkes nøye under vedlikehold av anestesi for å bedømme anestesidybden. Økning i hjertefrekvens og blodtrykk som opptrer etter en rask og trinnvis økning i den endetidale konsentrasjonen av desfluran, er ikke nødvendigvis uttrykk for utilstrekkelig anestesi. Endringer som skyldes sympatisk aktivering, går over i løpet av ca. 4 minutter. Økning i hjertefrekvens og blodtrykk som opptrer før eller uten en rask økning i desflurankonsentrasjonen, kan tolkes som lett anestesi. Hypotensjon og respiratorisk depresjon øker etter hvert som anestesien blir dypere. Hypotensive og hypovolemiske pasienter: Bruk av desfluran hos hypovolemiske, hypotensive og svekkede pasienter er ikke tilstrekkelig undersøkt. En lavere konsentrasjon anbefales for slike pasienter. Bruk sammen med karbondioksid (CO₂): Desfluran kan reagere med uttørrede CO₂-absorbere i anestesisystemer med resirkulasjon slik at det dannes karbonmonoksid, som kan gi økte nivåer av karboksyhemoglobin hos noen pasienter. Det bør derfor bare benyttes friske (fuktige) CO₂-absorbere. CO₂-absorberkalken blir uttørret når friske gasser strømmer gjennom CO2-beholderen ved høye strømningshastigheter over flere timer eller dager. Ved mistanke om at CO₂-absorber kan være uttørret, bør den byttes ut før administrering av desfluran. Postanestetiske smerter: Rask oppvåkning bør tas hensyn til i tilfeller hvor postanestetiske smerter er forventet. Forsikre nøye at tilstrekkelig analgesi er gitt til pasienten ved slutten av prosedyren eller tidlig postanestetisk i oppvåkningen. Oppvåkning fra anestesi hos barn: Når barn våkner opp fra anestesi kan det utløses en kortvarig tilstand av agitasjon som kan hindre samarbeid. Postoperativ kvalme og oppkast: Bruk av antiemetika anbefales hos pasienter med moderat og høy risiko for postoperativ kvalme og oppkast. Gjentatt anestesi: Pga. utilstrekkelig erfaring kan det ikke gis en spesifikk anbefaling for gjentatt anestesi. Forsiktighet bør utvises ved gjentatt anestesi innenfor et kort tidsrom. Pasienter disponert for bronkokonstriksjon: Desfluran skal ikke gis til disse da bronkospasmer kan oppstå. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at evnen til bilkjøring eller bruk av maskiner kan bli nedsatt pga. sedasjon og tap av bevissthet etter generell anestesi, og at de bør unngå slike oppgaver i en periode på 24 timer.