Antidoter - alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering
Giftinformasjonen har utarbeidet mer omfattende behandlingsanbefalinger for ulike agens, både legemidler, kjemikalier og andre. Ved bruk av antidoter vil det være hensiktsmessig å bruke disse anbefalingene i tillegg til informasjonen i antidotslisten (nedenfor). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
N
Preparater: Naloxon B. Braun «Braun» inj. (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml), Naloxon «Hameln» inj. (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml), Ventizolve «Farma Industri» (nesespray 1,26 mg/dose, 1 dose, søknad om godkjenningsfritak), Nyxoid «Mundipharma» (nesespray 1,8 mg/dose, 2 doser).
Bruksområde: Forgiftninger med opioider (f.eks. morfin, heroin, metadon, oksykodon, buprenorfin, fentanyl og dekstropropoksyfen). Nalokson har lav toksisitet og kan vurderes til alle forgiftningspasienter med dårlig egenrespirasjon, i tillegg til assistert ventilering/behandling med oksygen.
Dosering: Injeksjon: Voksne: 0,4 mg i.v. Barn: Vanligvis 0,01 mg/kg i.v. Vurder å gjenta dosen hvert 1.-3. minutt inntil normal respirasjon (administrer nalokson spesielt hyppig i starten ved mistanke om potente fentanylderivater). Titrer totaldosen etter klinisk effekt. Ved manglende effekt revurder diagnosen. Gi deretter 1-2 ganger initialdosen i.m. (0,4-0,8 mg til voksne). Etter i.v. injeksjon kommer virkningen etter 30-60 sekunder, og den varer 45-60 minutter. Dosen må derfor ofte gjentas, særlig ved eksponering for langtidsvirkende opioider (f.eks. metadon). Etter i.m. injeksjon kommer virkningen etter 10 minutter, og den varer ca. 2-3 timer. Nalokson kan også gis som kontinuerlig infusjon: 0,1-0,8 mg/time i natriumklorid 9 mg/ml. Nesespray: Voksne: 1 spray (hhv. 1,26 eller 1,8 mg) i ett nesebor. Ved manglende respons etter 2-3 minutter gi ytterligere en dose i det andre neseboret. Vurder ytterligere doser i samråd med helsepersonell. Ved tilbakevendende respirasjonsdepresjon gi umiddelbart en ny dose. Observer pasienten kontinuerlig. Til sykehus for videre behandling.
Forsiktighetsregler: Bruk injeksjoner med noe forsiktighet til narkomane da nalokson kan utløse abstinensfenomener. Diazepam bør være tilgjengelig. Observer pasienten til faren for tilbakevendende respirasjonshemming er over (lang observasjonstid ved metadon). Hvis observasjon ikke er mulig, vurder en i.m. bolusdose. Ved reversering av respirasjonsdepresjon forårsaket av buprenorfin eller potente fentanylderivater kan nalokson ha ufullstendig virkning. Vurder derfor høyere doser og assistert ventilering.
Preparater: Natriumhydrogenkarbonat B. Braun «Braun» inf., kons. til inf. (hyperton natriumhydrogenkarbonat 42 g/liter tilsv. 500 mmol/liter natriumhydrogenkarbonat). Hylvastam «Macure Pharma» inf. (isoton natriumhydrogenkarbonat 14 g/liter tilsv. 167 mmol/liter natriumhydrogenkarbonat).
Bruksområde: Metabolsk acidose ved forskjellige typer forgiftninger. Ved forgiftning med trisykliske antidepressiver (tilførsel av hyperton natriumhydrogenkarbonat til pH 7,4-7,5 senker hjertetoksisiteten). Brukes også ved alkalisk diurese, se Alkalisk diurese - praktisk veiledning.
Dosering: Individuell etter bestemmelse av syre-basestatus ved metabolsk acidose. Gi langsomt i.v.
Forsiktighetsregler: Kontraindisert ved alkalose, hypernatremi, hypokalemi og ren respiratorisk acidose (arteriell pCO2 >6,5 kPa). Bruk med forsiktighet ved hjertesvikt, alvorlig nyresvikt, ødem, hypertensjon, eklampsi, natriumretensjon, hypoventilering, hyperkalsemi og økt serumosmolalitet.
Bivirkninger: Natriumretensjon ved hjerte- og nyresvikt.
Oppbevaring: Brukes innen 1 døgn etter anbrudd.
Andre opplysninger: Bruk ren natriumhydrogenkarbonatløsning for å korrigere metabolsk acidose ved forgiftninger (ikke andre bufferoppløsninger). Blanding med andre legemidler frarådes (pga. alkalisk pH). Bruk ikke samtidig med oppløsninger som inneholder kalsium, magnesium eller fosfat pga. fare for utfelling. Hyperton natriumhydrogenkarbonat 500 mmol/liter fungerer som erstatning for isoton oppløsning ved behov (bruk 1/3 av mengden). Hyperton oppløsning kan fortynnes i natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 5%, men kan også gis ufortynnet. Følg interne retningslinjer for mikrobiologisk kvalitet.
Preparater: Ingen tilgjengelige preparater i Norge, men natriumsulfatdekahydrat eller «glaubersalt» kan dispenseres (kontakt f.eks. Sykehusapoteket Oslo, Ullevål, eller Boots apotek Lørenskog).
Bruksområde: Perorale forgiftninger med oppløselige bariumforbindelser (danner tungtoppløselig salt i mage/tarm).
Dosering: Voksne: Ca. 30 g natriumsulfat (tilsv. ca. 75 g natriumsulfatdekahydrat). Barn: 250 mg natriumsulfat/kg (tilsv. 625 mg natriumsulfatdekahydrat/kg). Oppløs i et glass vann (ikke vent til alt er oppløst) og gi som drikke. Ev. ventrikkelskylling med natriumsulfat, ca. 50 g natriumsulfat (tilsv. 125 g natriumsulfatdekahydrat) oppløst i 1000 ml vann til voksne og ca. 250 mg/kg (tilsvarer 625 mg natriumsulfatdekahydrat/kg) i 500-750 ml vann til barn.
Forsiktighetsregler: Følg serum-natrium. Natriumsulfatdekahydrat inneholder ca. 14% natrium, og dvs. at 75 g natriumsulfatdekahydrat inneholder ca. 10 g (430 mmol) natrium.
Preparater: Tiosulfat NAF «Apotek» inj. (natriumtiosulfat 150 mg/ml).
Bruksområde: Ved alvorlige cyanidforgiftninger dersom hydroksokobalamin ikke er tilgjengelig (hydroksokobalamin virker raskere), eller ved mindre alvorlige eksponeringer. Man kan også vurdere å gi natriumtiosulfat etter første dose hydroksokobalamin for å få forlenget behandlingseffekt.
Dosering: Voksne: Gi 80 ml (12 g natriumtiosulfat) langsomt i.v. over 5-10 minutter. 1/2 dose kan gjentas etter 1/2-1 time hvis symptomene vedvarer eller kommer tilbake. Barn: Gi redusert voksendose i forhold til barnets vekt.
Forsiktighetsregler: Ikke gi natriumtiosulfat i samme infusjonssett som hydroksokobalamin eller bland disse antidotene direkte (pga. inaktivering). Natriumtiosulfat er en effektiv cyanidantidot, men det tar tid før den virker, og pakningsstørrelsen er upraktisk.
Bivirkninger: Kvalme og brekninger.
Preparater: Noradrenalin «Abcur» inj. (noradrenalintartrat tilsv. noradrenalin 1 mg/ml).
Bruksområde: Vurder ved forgiftninger med betablokkere (ikke-selektive og selektive), kalsiumblokkere eller ACE-hemmere og ved andre forgiftninger som gir sviktende sirkulasjon (hypotensjon) uten respons på adekvat væsketilførsel (f.eks. ved forgiftninger med antipsykotika).
Dosering: Startdose kan være 0,05-0,1 μg/kg/minutt. Titrer dosen etter effekt. Gis via sentralt venekateter.
Forsiktighetsregler: Utfør adekvat væskebehandling først. Følg blodtrykket. Bruk ikke ved akutt hjerteinfarkt eller hos gravide. Unngå plutselig avbrudd av infusjonen, seponer gradvis.
Bivirkninger: Adrenerge effekter som hypertensjon, perifer karkontraksjon (nekroser) og arytmier.
Oppbevaring: Beskytt mot lys.